Feltarbeid

Kompetansemål i Geofag 1 (LK20)

Elevene skal kunne

• gjennomføre geofaglig feltarbeid knyttet til geosfæren eller hydrosfæren, bearbeide og tolke de innsamlede dataene og presentere resultatene
• utforske berggrunn, løsmasser og jordarter lokalt, og tolke observasjonene for å beskrive områdets geologiske historie og betydning for lokale ressurser

(Udir, u.å.-b)

Kjerneelementer som dekkes i dette kapitlet:

• Geofaglig feltarbeid: «Kjerneelementet geofaglig feltarbeid handler om planlegging, innsamling av georefererte data i felt og bearbeiding av disse. Dette innebærer å bruke geofaglig kompetanse og naturvitenskapelig tenkemåte til å samle og registrere data på en faglig forsvarlig måte som også ivaretar helse, miljø og sikkerhet.»

• Modeller og modellering: «Kjerneelementet modeller og modellering handler om å bruke modeller og modellering i geofag. Modeller brukes til å undersøke, forklare og presentere geofaglige prosesser og fenomener.»

(Udir, u.å.-a)

I dette kapitlet lærer du om

hvordan du planlegger et feltarbeid med problemstilling, utstyr og risikovurdering, hvilke metoder du kan bruke i berggrunn, løsmasser og vann, hvordan du georefererer og fører feltbok, og hvordan du bearbeider, tolker og presenterer dataene.

Hva tror du?

Du står ved en bergvegg og leser av posisjonen på mobilen. Den viser en koordinat med seks desimaler. Tror du posisjonen er riktig på centimeteren? Og holder det å måle én gang? Tenk over svaret – vi kommer tilbake til det i delen om georeferering.

Hva er geofaglig feltarbeid?

Feltarbeid er innsamling av data ute, der fenomenene finnes, i en undersøkelse (SNL, 2026). I geologi kan det være å kartlegge hvilke bergarter som finnes, måle hvordan lag og sprekker er orientert, og samle inn prøver og fossiler (SNL, 2024a). I hydrologi kan det være å måle hvor mye vann en bekk fører, eller hva vannet inneholder.

Et feltarbeid har fire steg: Du planlegger, samler inn data i felt, bearbeider og tolker dataene, og presenterer resultatene (Udir, u.å.-b). Feltdagen er bare én del av arbeidet. Uten en god plan vet du ikke hva du skal måle, og uten bearbeiding blir målingene bare tall i en notatbok.

I kapitlet Norges geologiske historie kan du lese hva du kan se etter i ditt eget nærområde, og hva det forteller om historien. Dette kapitlet handler om hvordan du gjør undersøkelsen.

Planlegging og HMS

Problemstilling og hypotese

Start med et spørsmål som kan besvares med data fra felt. «Hvordan er geologien i nærområdet?» er for vidt. «Er materialet i åsryggen ved skolen sortert slik en breelvavsetning er?» kan du undersøke. Skriv også en hypotese, et foreløpig svar som dataene kan støtte eller svekke. Hypotesen bestemmer hva du må måle.

Valg av lokalitet

Velg et sted der du kan observere det spørsmålet gjelder, for eksempel en blotning av fast fjell, en grustak-vegg, en bekk eller en bratt skråning. Bruk kart før du drar. NGU har kart over berggrunn, løsmasser og marin grense for hver kommune, og Norgeskart viser terreng og stedsnavn (NGU, u.å.). Kartet gir deg en forventning som du kan teste i felt.

Utstyr

Hva du trenger, avhenger av metoden. Dette er vanlig utstyr:

• kart og GPS eller mobil med kartapp
• kompass med klinometer for å måle retning og helning
• lupe for å se korn og mineraler
• fortynnet saltsyre i dråpeflaske for å teste om bergarten inneholder kalk
• prøveposer og tusj for å merke prøvene
• målebånd og tommestokk, og en gjenstand som viser målestokken på foto
• feltbok og blyant, som også skriver i regnvær

Risikovurdering

Før du drar, går du gjennom hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er og hva du gjør for å hindre det. Vanlige farer er bratt terreng og steinsprang ved bergvegger og i grustak, trafikk når du står langs en vei, vann og is ved bekker og innsjøer, tidevann på en strand og vær som slår om. Avtal hvem som har ansvar, ha med førstehjelpsutstyr og si fra hvor dere skal. Saltsyre må brukes med vernebriller.

Tillatelser og allemannsretten

Allemannsretten gir deg rett til å ferdes i utmark. På innmark, som åker, eng og hager, er retten sterkt begrenset (Friluftsloven, 1957; SNL, 2025). Du må ta hensyn til grunneieren, og du skal ikke skade naturen. Spør grunneieren før du tar prøver med hammer eller går inn i et grustak eller et steinbrudd. I verneområder kan det være forbudt å ta prøver.

Metoder i felt

Hvilken metode du velger, avhenger av problemstillingen. Her er eksempler fra geosfæren og hydrosfæren.

Beskrive en blotning og måle strøk og fall

En blotning er et sted der fast fjell eller løsmasser ligger synlig. Beskriv farge, kornstørrelse, mineraler og strukturer som lagdeling, folder og sprekker. Lag en skisse med målestokk og nordpil.

Lagflater, sprekker og forkastninger er flater som har en retning i rommet. Strøk er retningen på linjen der flaten skjærer et vannrett plan. Fall er vinkelen mellom flaten og det vannrette planet, fra 0° for en vannrett flate til 90° for en loddrett flate (SNL, 2024c). Du måler strøket med kompasset og fallet med klinometeret, og du noterer hvilken retning flaten heller mot, for eksempel «fall 32° mot SØ».

Kornfordeling og rundhet i løsmasser

I en løsmasseprofil, for eksempel i et grustak eller en bekkeskråning, kan du beskrive lagene fra bunn til topp. Mål tykkelsen, og se på kornstørrelsen og om kornene er sortert. Sortert materiale med runde korn er ofte transportert av vann, mens usortert materiale med alle kornstørrelser, fra leire til blokker, ofte er morene. Ta prøver i merkede poser hvis du skal sikte dem senere. Mer om kornstørrelser står i kapitlet Landformer og geomorfologi.

Skuringsstriper

Skuringsstriper er riper i fast fjell som steiner i bunnen av isbreen laget da breen beveget seg over berget (SNL, 2024b). Mål retningen med kompasset på flere steder. Retningen viser hvordan isen beveget seg. Sammenlign med kart over isbevegelser.

Måle vannføring med flottørmetoden

Vannføring er hvor mye vann som renner forbi et sted i en elv eller bekk per tidsenhet, oppgitt for eksempel i kubikkmeter per sekund (SNL, 2024d). Velg en rett strekning. Mål bredden og dybden flere steder, og regn ut tverrsnittsarealet. Slipp en flottør, for eksempel en appelsin, og ta tiden over en kjent lengde. Vannføringen er da

vannføring = tverrsnittsareal × middelfart

Gjenta tidtakingen flere ganger. Vannet ved overflaten midt i bekken renner fortere enn vannet langs bunnen og breddene, så flottøren går fortere enn middelfarten i bekken. Gang flottørens fart med ca. 0,85 for å få middelfarten (Turnipseed & Sauer, 2010).

Temperatur og pH i vann

Med et termometer og pH-papir eller en pH-måler kan du undersøke vannet i en bekk, en innsjø eller en brønn. pH viser hvor surt eller basisk vannet er. Vann som har vært i kontakt med kalkstein, har ofte høyere pH enn vann fra gneis og granitt. Mål flere steder og til ulike tider hvis du vil se forskjeller.

Registrere skredspor

I en dalside kan du se etter spor etter skred: ferske steinblokker under en bergvegg, sår i vegetasjonen, vifter av materiale ved foten av skråningen og skadet skog. Noter posisjonen, størrelsen på blokkene og hvor langt materialet har gått. Ikke gå inn i utløpsområdet når det er fare for nye skred. Mer om skred står i kapitlet Skred.

Georeferering, feltbok og usikkerhet

Georefererte data

Data er georefererte når hver måling er knyttet til en posisjon. Da kan du legge dataene på et kart og sammenligne dem med andre data. En vanlig mobiltelefon har under åpen himmel en nøyaktighet på ca. 5 m, og den blir dårligere nær bygninger, bruer og trær (GPS.gov, u.å.). En koordinat med mange desimaler er altså ikke sikrere enn mottakeren. Skriv derfor ned usikkerheten sammen med posisjonen.

Koordinater må alltid oppgis i et bestemt referansesystem. Norske landkart bruker referanserammen EUREF89, og koordinatene vises ofte i UTM, som nord- og østverdier i meter. GPS og sjøkart bruker WGS84, og posisjonene vises som oftest i grader. Forskjellen betyr sjelden noe i et skoleprosjekt, men du må vite hvilket system og hvilket format du bruker når du legger sammen data fra ulike kilder (Kartverket, u.å.).

Feltboka

I feltboka får hver observasjon én rad med en ID, tidspunkt, koordinater, målingen og usikkerheten. ID-en skriver du også på prøveposen og bruker i filnavnet til bildet. Da kan du finne igjen prøven og bildet når du skal bearbeide dataene.

Ta bilde av det du beskriver, med en gjenstand som viser målestokken, for eksempel en hammer, en tommestokk eller en mynt. Uten noe å sammenligne med er det umulig å se om lagene på bildet er en centimeter eller en meter tykke.

Gjentak og usikkerhet

Alle målinger har usikkerhet. Kompasset kan leses av med noen graders usikkerhet, og tiden for en flottør varierer fra gang til gang. Gjenta derfor målingene og regn ut et gjennomsnitt. Spredningen mellom målingene viser hvor sikker du kan være. Én måling sier lite om en hel bekk eller en hel blotning.

Bearbeiding, tolkning og presentasjon

Bearbeiding

Når du kommer inn fra felt, skriver du feltboka inn i en tabell. Deretter kan du lage diagrammer, for eksempel kornfordeling i hvert lag eller vannføring på ulike steder langs bekken. Koordinatene kan du legge inn på et kart, for eksempel i Norgeskart, eller sammenligne med NGUs kart over berggrunn og løsmasser (NGU, u.å.).

Tolkning

Tolkning vil si å bruke dataene til å svare på problemstillingen. Støtter dataene hypotesen, eller svekker de den? Kan noe annet forklare det du så? Hvis åsryggen ved skolen består av sortert sand og grus i lag, støtter det hypotesen om en breelvavsetning. Hvis du finner usortert materiale med store blokker, peker det heller mot morene. Vær tydelig på hva du har målt, og hva du tolker.

Tolkningen kan også si noe om områdets historie og ressurser. Sand og grus kan være byggeråstoff og kan inneholde mye grunnvann. Les mer i kapitlet Geologiske ressurser.

Presentasjon

En presentasjon av et feltarbeid har vanligvis fem deler: problemstilling og hypotese, område og metode, resultater, tolkning og drøfting av usikkerhet, og konklusjon. Resultatene viser du med tabeller, diagrammer, kart og bilder med målestokk. Skill mellom det du observerte, og det du tolker. Leseren skal kunne se hvilke data du samlet inn, og hvordan du kom fram til konklusjonen.

To vanlige misforståelser

1. Én måling er nok. Alle målinger har usikkerhet. Først når du har gjentatt målingen, kan du se hvor mye den varierer og regne ut et gjennomsnitt.
2. En GPS-posisjon er eksakt. En mobil har under åpen himmel en nøyaktighet på ca. 5 m, og den blir dårligere nær bygninger og trær (GPS.gov, u.å.). Mange desimaler gjør ikke posisjonen sikrere.

Viktige begreper

Feltarbeid: Innsamling av data ute, der fenomenene finnes, som del av en undersøkelse.

Hypotese: Et foreløpig svar på problemstillingen som dataene kan støtte eller svekke.

Risikovurdering: En gjennomgang av hva som kan gå galt i felt, og hva du gjør for å hindre det.

Blotning: Et sted der fast fjell eller løsmasser ligger synlig.

Strøk og fall: Retningen og helningen til en flate i berget, for eksempel en lagflate eller en sprekk.

Vannføring: Hvor mye vann som renner forbi et sted per tidsenhet.

Georeferert: En måling som er knyttet til en posisjon i et referansesystem.

Usikkerhet: Hvor mye en måling kan avvike fra den virkelige verdien.

Sammendrag

Test deg selv