Poster

Noen vulkaner har rolige lavastrømmer, andre har eksplosive utbrudd. Forskjellen henger sammen med silikat (SiO₂), viskositet og gass. Magmatyper, tre hovedtyper vulkaner og kalderaer, utbruddstyper, farer, overvåking, forebygging og Beerenberg.

Hadley, Ferrel og polarcellen. Ørken der luft synker, regnskog der den stiger, vestavind over Norge.

Kretsløp, akvifer og grunnvann, hydrogram og flom, Hans 2023, mennesket og vannet, og bærekraftig bruk av ferskvann.

Orkan som vindstyrke er sterkere enn 32,6 m/s. En tropisk orkan er et lavtrykk med middelvind på minst 119 km/t.

Synoptiske bakkekart, WMO-stasjonsmodeller, 500 hPa styrestrøm, radar og satellitt. Slik tolker og forutsier du været trinn for trinn.

Klimatilpasning er å forstå konsekvensene og sette inn tiltak som reduserer skade. Å redusere og å tilpasse seg er to ulike svar.

Fjellskred, jordskred og kvikkleire. Åknes, Mannen og Gjerdrum. Kart og varsling.

Bevegelser i mantelen driver platene — konsekvensene skriver seg i jordskorpa.

Slik leser vi fortiden: iskjerner, oksygenisotoper, havbunn, pollen og årringer. Jordbanen står i neste kapittel.

Vær er dager, klima er tiår. De fem delene av klimasystemet, strålingsbalanse, drivhuseffekt, pådriv og tilbakekoblinger.

Rutenett, parameterisering, dataassimilering og ensembler, og de norske modellene MEPS, AROME-Arctic, Norkyst og NorESM.

Fra grunnfjellet og ofiolitten på Leka til den kaledonske fjellkjeden, Oslo-riften, åpningen av Norskehavet, landhevingen etter istiden og hvordan du kan utforske geologien der du bor.

Trykkgradienten mellom Asorene og Island. Positiv fase gir milde og våte vintre i Norge, mens negativ fase gir kalde blokkeringer.

Jordbanen endrer hvor mye sol som treffer ulike breddegrader. De tre svingningene forklarer ikke oppvarmingen vi ser nå.

Polarfrontsyklon steg for steg. Sjøbris, dalvind og føn. Samme fysikk i tre målestokker.

Forvitring, erosjon og avsetning, Hjulströms diagram, elvas landformer, gamle vidder og unge fjorder, og hvordan mennesker endrer landformene.

Breer, permafrost, havis og snø, og snøskredvarselet. Istidene står i paleoklima og istider.

Kart over klimasystemet. Stråling og tilbakekobling står i oversikten. ENSO, IOD, NAO og AMOC har hver sin side.

Geosfære, hydrosfære, atmosfære, kryosfære og biosfære henger sammen. Her: vekselvirkningene som former land og ferskvann.

Tsunami fra skjelv og skred, skadetyper, varsling, og fare, eksponering, sårbarhet og risiko vurdert med en enkel modell.

Plutselig brudd, skjelvdybde, P-, S- og overflatebølger, magnitude og intensitet, hva bølgene forteller om jordas indre, og hvorfor Norge skjelver.

En elv av luft i 8–12 km høyde, med svært sterk vind. Den avgjør hvor lavtrykkene får gå — og dermed været i Norge.

Det er isen som har formet mest av landskapet vi ser i Norge i dag. Her lærer du hvordan en isbre beveger seg, eroderer og avsetter, og hvordan du kjenner igjen sporene.

Temperaturgradienten i Det indiske hav. Positiv og negativ fase, samspill med monsunen og ekstreme tørke- og flomperioder.

Luft har vekt. Der den stiger, blir det lavtrykk og ofte skyer. Der den synker, blir det høytrykk og ofte klarvær. Start her.

Vind, jordrotasjon og tetthet driver havstrømmene. Den norske atlanterhavsstrømmen og vinden gir Norge et mildt klima.

Malm, naturstein, pukk, industrimineraler og petroleum: hvordan de dannes, hvordan vi finner dem, hva som utvinnes i Norge og i verden, og konsekvensene i et bærekraftsperspektiv.

Geologisk tidsskala, relativ alder med overlagring, gjennomskjæring og ledefossiler, radiometrisk datering og halveringstid, og kvartære metoder som varv, vulkansk aske og ¹⁰Be.

Planlegging og HMS, metoder i felt, georeferering og feltbok, og bearbeiding, tolkning og presentasjon av data fra geosfæren og hydrosfæren.

Planlegge, samle inn, bearbeide, tolke og presentere data fra hav, luft eller is. Varselet er et hjelpemiddel.

Walker-sirkulasjonen, El Niño og La Niña. Hvordan svekkede passatvinder forskyver regnmønstre og påvirker været globalt.

Vindkraft gjør vind om til elektrisk energi. Havvind kan stå på sokkelen eller flyte. Tidevann kommer av månen og sola.

Trykk setter lufta i gang. Rotasjonen dreier den. Derfor spinner lavtrykk, og vasken lyver.

Mineraler og mineralgrupper, de tre bergartsgruppene, forvitring og bergartssyklusen som modell. Norske eksempler er gabbro, larvikitt, rombeporfyr, fyllitt og gneis.

Havets store transportbånd: veien rundt jorda, hvorfor ferskvann kan bremse det, og hva IPCC sier om svekkelse.