Kompetansemål i Geofag 2 (LK20)
Elevene skal kunne
- gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
- vurdere risiko ved naturfarer som følge av fenomener i atmosfæren, havet og kryosfæren og drøfte hvordan klimaendringer kan påvirke disse
(Udir, u.å.-b)
Kjerneelementer som dekkes i dette kapitlet:
• Jordsystemer i tid og rom: «Kjerneelementet jordsystemer handler om delsystemer som geosfæren, atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren og biosfæren» (Udir, u.å.-a). I dette kapitlet ser vi på den frosne delen, og tidsskalaen er år, ikke istider.
• Mennesket i jordsystemene: «Mennesket i jordsystemene handler også om hvordan vi kan forebygge og beskytte oss mot klimaendringer og naturfarer gjennom forskning og forvaltning» (Udir, u.å.-a). Snøskredvarselet er et slikt verktøy.
Hva er kryosfæren?
Kryosfæren er den frosne delen av jordoverflaten. Permafrost hører til den, og det samme gjør breer, havis og snødekke (Store norske leksikon, u.å.-b). Istidene og arkivene i isen ligger i paleoklima og istider. Her er isen som måles fra år til år.
| Del | Hva det er |
|---|---|
| Bre | Snø som ikke smelter bort om sommeren, og som siger nedover |
| Permafrost | Bakke der temperaturen i to sammenhengende år ikke overstiger 0 °C |
| Havis | Frossent havvann som flyter på havet |
| Snødekke | Snø som i løpet av året kan dekke så mye som 46 millioner kvadratkilometer |
Albedo er et mål på hvor godt en flate reflekterer lys. En albedo på 0,10 betyr at 10 prosent av det innfallende lyset kastes tilbake. Tørr nysnø har en albedo på ca. 0,9, gammel, skitten snø ca. 0,4, havis 0,5–0,7, skog 0,1–0,15 og åpent hav vanligvis under 0,1 (høyere når sola står lavt). Jorda som helhet har en albedo på ca. 0,3 (Store norske leksikon, u.å.-c; u.å.-d). Is har høyere albedo enn vann, så vann tar opp mer av varmen fra sola (Store norske leksikon, u.å.-d). Når isdekket øker, kastes mer av solas energi tilbake til verdensrommet, og avkjølingen kan forsterkes (NASA, u.å.).
Hva tror du?
Når havisen i Arktis smelter om sommeren, blir det mer åpent hav. Tror du det gjør at Arktis varmes raskere eller langsommere? Svar før du leser videre – vi kommer tilbake til det i delen om havis.
Breer
På en bre er det et akkumulasjonsområde, der snøen hoper seg opp og ikke smelter bort om sommeren, og et ablasjonsområde, der smeltingen skjer. Mot slutten av sommeren kan grensen mellom dem, firngrensen, ses tydelig på breoverflaten. Snøen i dypet går over til is. Isen er seig og siger nedover mot lavere terreng, der den etter hvert smelter (Store norske leksikon, u.å.-a).
Likevektslinjen, forkortet ELA, er høyden på breflaten der akkumulasjon og ablasjon er like stor (NVE, 2017). Firngrensen ved slutten av sommeren ligger ofte nær likevektslinjen, men de er ikke det samme.
Massebalanse på en isbre
Interaktiv glasiologisk simulator
Bremassebalanse-kalkulator og kryosfæredynamikk
Juster vintersnø, sommertemperatur og albedo for å beregne Likevektslinjen (ELA), akkumulasjonsareal (AAR) og den årlige nettomassebalansen (Bn) i henhold til NVE-metodikk.
Nær likevekt (stabil massebalanse)
Inn (akkumulasjon) og ut (ablasjon) balanserer hverandre. Breen har stabil front.
AAR-regelen: For at en temperert norsk bre skal være i likevekt (B_n = 0), må akkumulasjonsområdet normalt utgjøre 55–65 % av breens totale areal. Når ELA presses for høyt og AAR faller under 50 %, krymper breen uvegerlig.
Spesifikk nettobalanse:
b_n = b_w + b_s = c - a
der c = akkumulasjon, a = ablasjon
Total massebalanse (volum):
B_n = (1/A_tot) · ∫ b_n(z) · A(z) dz
måles i meter vannekvivalenter (m v.e.)
Den siste kartleggingen fra satellitt, med bilder fra 2018 og 2019, viser at breene i Norge dekker om lag 2328 kvadratkilometer. Det er 14 prosent mindre enn ved forrige kartlegging i 1999–2006 (NVE, 2022). Siden starten av 2000-tallet har de fleste breene i Norge smeltet mye tilbake, hovedsakelig på grunn av varme somre. Systematiske målinger av massebalansen på Storbrean i Jotunheimen startet i 1949. Fra begynnelsen av 1960-tallet er massebalansen målt år for år på enkelte utvalgte breer (Store norske leksikon, u.å.-a).
De fleste breene på jorda minker i utbredelse og volum. Det bidrar til at det globale havnivået stiger, for tiden med vel 4 millimeter i året i gjennomsnitt (Store norske leksikon, u.å.-a).
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hva er likevektslinjen (ELA) på en bre?
2. Hvor stort er brearealet i Norge etter den siste kartleggingen (2018–2019)?
Permafrost og det aktive laget
Permafrost er bakke, både løsmasser og berggrunn, der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 °C. Det er en temperaturdefinert størrelse. Det må bakkemålinger til for å vite at permafrosten er der (Store norske leksikon, u.å.-b).
Permafrost og aktivt lag
Permafrost påvirker litt mer enn 20 prosent av landarealet på den nordlige halvkule. Områder der det faktisk finnes permafrost, utgjør ca. 15 prosent. I Sør-Norge ligger den nedre grensen rundt 1400 moh. I Nord-Norge ligger den ca. 600 moh. (Store norske leksikon, u.å.-b). På Svalbard er permafrosten ca. 100–150 meter tykk nær havnivået og opptil 400–500 meter under fjellene (Store norske leksikon, u.å.-b; Humlum mfl., 2003).
Selv om bakken er permafrost, tiner det øverste laget hver sommer. Det kalles det aktive laget. De fleste steder varmes permafrosten nå. Det aktive laget blir gradvis dypere. Permafrosten virker som et lim. Når det aktive laget blir dypere, blir bakken mer ustabil, og varme somre har gitt flere fjellskred. Tining kan også gi setninger, utglidninger og utslipp av drivhusgasser fra organisk materiale i bakken. Det siste er en positiv tilbakekobling (Store norske leksikon, u.å.-b).
Havis og snø
Havis er frossent havvann som flyter på overflaten. Utbredelsen vokser og minker med årstidene. Sent på vinteren dekker arktisk havis i gjennomsnitt 15,5 millioner kvadratkilometer, og antarktisk havis om lag 18,5 millioner. Siden 2007 har september-minimum i Arktis ligget på ca. 3,4 til 5 millioner kvadratkilometer. Satellittserien går tilbake til 1979. Fra 1979 til 2025 har septemberminimum krympet med ca. 12 prosent per tiår, sammenlignet med gjennomsnittet for 1981–2010 (National Snow and Ice Data Center, 2025; u.å.-a; u.å.-c). Når isen forsvinner, blir det mer mørkt hav som tar opp solvarme, og oppvarmingen forsterkes. Svaret på «Hva tror du?» er altså raskere.
Havis og den positive albedo-tilbakekoblingen
Arktis er et hav nesten omsluttet av land, så mye av isen blir liggende gjennom sommeren og kan vokse videre neste høst. Antarktis er et kontinent omsluttet av hav, og isen driver friere og blir sjeldnere like tykk. Antarktisk havis er typisk 1 til 2 meter tykk (National Snow and Ice Data Center, u.å.-a).
Snø kan i løpet av et år dekke så mye som 46 millioner kvadratkilometer, særlig over Nord-Amerika, Grønland, Europa og Russland (National Snow and Ice Data Center, u.å.-b).
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hva er det aktive laget?
2. Hvorfor forsterker smeltende havis oppvarmingen i Arktis?
Snøskredvarsel
NVE publiserer snøskredvarsel for 24 regioner på fastlandet og Svalbard hver dag i vinterhalvåret. Faregraden settes etter den europeiske snøskredfareskalaen, ut fra hvor lett skred løses ut, hvor stor del av terrenget som har problemet, og hvor store skred som kan ventes. Graden gjelder et område på minst 100 kvadratkilometer. Den kan ikke settes for ett enkelt heng. Varselet er et hjelpemiddel. Den som ferdes i fjellet, skal gjøre egne vurderinger (NVE, u.å.; Varsom, u.å.).
Flakskred: anatomi og utløsningsmekanisme
Klimaendringene endrer også skredfaren. Med mindre snø og kortere snøsesong blir snøskred sjeldnere i lavlandet, mens det ventes flere naturlig utløste snøskred i høyereliggende områder. Sørpeskred følger samme mønster: færre i lavlandet og flere høyt til fjells (Norsk klimaservicesenter, 2025).
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hvor stort område gjelder en regional snøskredfaregrad for?
2. Hvordan ventes snøskredfaren å endre seg med klimaendringene?
Vanlige misforståelser
Permafrost er ikke «is i bakken». Det er bakke som holder 0 °C eller kaldere i to sammenhengende år (Store norske leksikon, u.å.-b).
Havis er frossent havvann som flyter. En bre er snø og is på land som siger (National Snow and Ice Data Center, u.å.-a; Store norske leksikon, u.å.-a).
En regional faregrad er ikke en karakter for ett heng. Varselet gjelder minst 100 kvadratkilometer (Varsom, u.å.).
Viktige begreper
Kryosfæren: Den frosne delen av jordoverflaten, blant annet breer, havis, snø og permafrost.
Akkumulasjon og ablasjon: Der snøen blir liggende, og der den smelter. Firngrensen er den synlige grensen mot slutten av sommeren.
Albedo: Hvor stor del av lyset som kastes tilbake. Tørr nysnø 0,9. Gammel skitten snø 0,4, altså 40 prosent.
Likevektslinje (ELA): Høyden på breflaten der akkumulasjon og ablasjon er like stor.
Permafrost: Bakke der temperaturen i to sammenhengende år ikke overstiger 0 °C.
Aktivt lag: Det øverste laget over permafrost. Det tiner hver sommer.
Havis: Frossent havvann som flyter. Utbredelsen følges med satellitt siden 1979.
Faregrad: Regional vurdering av hvor lett snøskred løses ut, hvor utbredt problemet er, og hvor store skred som kan ventes.
Sammendrag
- Kryosfæren er den frosne delen av jordoverflaten: breer, permafrost, havis og snødekke. Is og snø har høy albedo og kaster mye av sollyset tilbake.
- En bre har et akkumulasjonsområde og et ablasjonsområde. Breene i Norge dekker om lag 2328 km², og de fleste har smeltet mye tilbake siden 2000.
- Permafrost er bakke som holder 0 °C eller kaldere i to sammenhengende år. Når det aktive laget blir dypere, blir bakken mer ustabil.
- Septemberminimum for arktisk havis har krympet med ca. 12 prosent per tiår siden 1979. Mindre is gir mer mørkt hav og forsterker oppvarmingen.
- NVE varsler snøskredfare for 24 regioner. Med klimaendringene ventes færre snøskred i lavlandet og flere høyt til fjells.
Test deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hva er permafrost?
2. Hva skiller akkumulasjonsområdet fra ablasjonsområdet?
3. Hva er havis?
4. Hva gjelder en snøskredfaregrad for?
5. Hva har skjedd med de fleste breene i Norge siden starten av 2000-tallet?