Skred

Kompetansemål i Geofag 1 (LK20)

Elevene skal kunne

• gjøre rede for ulike naturfarer knyttet til geosfæren og hydrosfæren, og vurdere hvordan mennesker kan forebygge og tilpasse seg disse farene
• utforske en naturfare knyttet til geosfæren eller hydrosfæren i et bestemt geografisk område og vurdere risiko ved hjelp av modellering

(Udir, u.å.-b)

Kjerneelementer som dekkes i dette kapitlet:

• Modeller og modellering: Modeller brukes til å undersøke, forklare og presentere geofaglige prosesser. Figuren av et kvikkleireskred som utvikler seg bakover, og utløpsmodellene bak aktsomhetskartene er slike modeller (Udir, u.å.-a).

• Mennesket i jordsystemene: Vi kan forebygge og beskytte oss mot naturfarer gjennom forskning og forvaltning (Udir, u.å.-a).

I dette kapitlet lærer du om

skredtypene steinsprang, steinskred, fjellskred, jordskred, flomskred og kvikkleireskred, hvordan kvikkleire dannes og hvorfor den kan bli flytende, fjellskred og flodbølger, overvåking og varsling, og hvordan kart og modeller brukes til å forebygge skred.

Hva tror du?

Kan et kvikkleireskred gå på et helt flatt jorde? Tenk over svaret mens du leser. Vi kommer tilbake til det i delen om kvikkleire.

Hva er et skred?

Skred, også kalt ras, er masser av fjell, stein, jord, leire og/eller snø som beveger seg ned skråninger, ofte sammen med mye vann. Om lag 1100 mennesker har mistet livet i skredulykker i Norge siden 1900. Over 600 av dem omkom i snøskred, som vi ikke tar i dette kapitlet (Meld. St. 15 (2011–2012), 2012).

Vi deler skred i tre kategorier etter massen: fjell, løsmasser og snø (NGU, u.å.-d; NVE, 2020c). Snøskred tar vi ikke i dette kapitlet.

Steinsprang er én eller et fåtall blokker, med volum inntil noen hundre kubikkmeter. Blokkene spretter, ruller eller sklir ned skråningen (NVE, 2020c). NGU bruker «inntil noen få hundre kubikkmeter» om steinsprang, og steinskred eller fjellskred om større volum (NGU, u.å.-d).

Steinskred har volum fra noen hundre til flere hundre tusen kubikkmeter. Blokkene beveger seg stort sett hver for seg. I et steinskred knuses de ofte på veien ned. I et steinsprang forblir de oftere hele (NVE, 2020d). Der det har gått mange slike skred, kan det ligge en kjegleformet ur, med de groveste massene i foten (NVE, 2020d).

Fjellskred er hundre tusen til flere millioner kubikkmeter stein i bevegelse. De står bak mange av de største skredulykkene i Norge (NVE, 2020c). Et steinskred som går ut i en fjord eller innsjø, kan sette opp flodbølger (NVE, 2020d).

Jordskred er vannmettede løsmasser, hovedsakelig jord, stein, grus og sand, som glir ut i bratte skråninger. De går utenfor bekke- og elveløp (NVE, 2020a). Flomskred er raske og flomlignende, og går i hovedsak langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke renner vann hele tiden (NVE, 2020c). Jordskred og flomskred river med seg mer masse og vegetasjon på veien ned (NGU, u.å.-d).

Jordskred kan utløses av kraftig eller vedvarende regn, av snøsmelting, av høyt vanninnhold i løsmassene, og av inngrep som veiskjæringer, skogsbilveier eller flatehogst (NVE, 2020a). Hvordan regn og snøsmelting fyller en elv, tar vi i kapitlet Vann og flom.

Kvikkleireskred er en egen kategori. De løses ut i en leire som kan bli flytende (NVE, 2020c). Den leira tar vi i neste avsnitt.

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er marin leire. Blir den overbelastet, blir den flytende, og det kan gå et kvikkleireskred (NGU, u.å.-a).

Marin leire ble avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Salt sjøvann gjorde at leirpartiklene la seg i en åpen korthusstruktur. Hulrommene inneholder mye vann, mer enn når leire avsettes i ferskvann. Strukturen er stabil så lenge det er saltvann mellom partiklene (NGU, u.å.-a). NVE beskriver det samme som fnokking: saltet binder de flate partiklene, kantene trekkes mot hverandre, og korthuset stenger inne vann (NVE, 2021b).

I åpent hav er saltinnholdet ca. 35 gram per liter. Synker saltinnholdet i porevannet under 2 gram per liter, svekkes bindingene, og kvikkleire kan dannes. Leira er tett. Det tar mange hundre til flere tusen år å bytte ut saltvannet med ferskvann (NGU, u.å.-a). NVE skriver at ferskt grunnvann kan strømme gjennom leira, og at utvaskingen skjer over flere tusen år (NVE, 2021b).

Ikke all marin leire er kvikk. Kvikkleire dannes i lommer eller lag. Lag av silt eller sand, eller leire som ligger nær berg, kan gjøre utvaskingen raskere (NGU, u.å.-a).

Hvorfor den gamle sjøbunnen ligger på land, og hva marin grense og isostasi er, tar vi i kapitlet Isbreer og landformer.

Mest kvikkleire finnes i Trøndelag og på Østlandet. Den finnes også i mindre områder i daler, fjorder og i strandsonen (NGU, u.å.-a).

Kvikkleire kan være ganske fast. Belastes den for mye, kollapser strukturen. I omrørt tilstand er den flytende, fordi hulrommene er fylt med vann (NGU, u.å.-a). Etter skredet ligger partiklene tettere. Den leira kalles omrørt leire (NVE, 2021b).

Volumgrensene i tabellen følger de samme sidene (NVE, 2020c; NVE, 2020d). Jordskred går utenfor vannveiene (NVE, 2020a). Steinsprang og kvikkleireskred inngår ikke i jordskredvarselet (Varsom, u.å.-b). Sørpeskred er snø som er vannmettet. Det hører til varselet, og forklares ikke her (NVE, 2020c).

To forhold overbelaster leira oftest. Det ene er erosjon, altså at bekker og elver graver. Det andre er menneskers tiltak: graving i bunnen av skråningen, fylling på toppen, eller annen belastning på terrenget (NVE, 2021b). I nyere tid er graving og fylling en av de vanligste årsakene (NGU, u.å.-b).

Store regn utløser ofte jordskred og flomskred i bratt terreng med grove avsetninger, som morene. Leire er tett, og grunnvannet i leira svarer sent på nedbør. Langvarig og kraftig regn kan likevel gjøre at bekker og elver graver mer. Små utglidninger kan da blottlegge kvikkleire bak, og et større skred kan følge (NGU, u.å.-b).

Skredet kan utvikle seg på flere måter. De vanligste er dype rotasjonsskred, bakoverforplantende skred og flakskred. Skred i leire som ikke er kvikk, har som regel begrenset omfang (NGU, u.å.-b). Et bakoverforplantende skred, også kalt retrogressivt, sprer seg bakover og sideveis til lommen er tømt, eller til skredmassene fyller gropa og det blir likevekt (NVE, 2021b). Derfor kan et kvikkleireskred også ta med seg et nesten flatt jorde bak skråningen.

Figuren er en modell av de stegene: bekken graver i foten, leira flyter unna, og kanten bak mister støtten.

De flytende massene kan gjøre skade både der bakken glir ut, og der massene renner utover (NVE, 2021b). De kan også demme opp bekker og elver (NGU, u.å.-b). Kvikkleireskred forekommer stort sett hvert år i Norge. Store og alvorlige skred skjer sjeldnere (NGU, u.å.-b).

NVE nevner blant annet Verdal i 1893, Rissa i 1978, Kattmarka i 2009, Lyngen i 2010, Byneset i 2011 og Gjerdrum i 2020 (NVE, 2021b).

Tidlig om morgenen 30. desember 2020 gikk et kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum. Over 1600 mennesker ble evakuert, og elleve omkom, blant dem et ufødt barn (Gjerdrumutvalget, 2021). NVE omtaler skredet som det mest alvorlige kvikkleireskredet i Norge i nyere tid. Skredet målte 240 × 700 meter. Massene rant så langt som 2 km, og 1,35 millioner kubikkmeter raste ut. 200 mennesker mistet hjemmet for godt (NVE, 2023a).

NVE gjengir utvalgets hovedfunn slik: erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Skråningen tålte ikke den våte høsten og førjulsvinteren i 2020 (NVE, 2023a).

Hva er et fjellskred?

Fjellskred er hundre tusen til flere millioner kubikkmeter stein i bevegelse (NVE, 2020c). NVE har det nasjonale ansvaret for risikoen knyttet til fjellskred. NGU kartlegger og risikoklassifiserer ustabile fjellpartier på oppdrag fra NVE. Partier med moderat risiko overvåkes periodisk. Partier med høy risiko overvåkes kontinuerlig. Per 2026 er 10 fjellpartier under kontinuerlig overvåking, og 23 overvåkes periodisk (NVE, u.å.-b).

Kontinuerlig overvåking bruker minst to uavhengige målesystemer. NVE varsler endringer i farenivå til kommuner, politi og statsforvaltere, som følger opp med beredskapstiltak (NVE, 2021a).

Åknes er et ustabilt fjellparti på vestsiden av Sunnylvsfjorden i Stranda kommune. Faren har vært kjent siden 1960-tallet. Et skred kan gi store flodbølger i Storfjordområdet, og fjellpartiet overvåkes kontinuerlig for å kunne varsle i tide (NVE, 2026b).

Hvor høyt en slik flodbølge kan nå, viste Tafjordulykka 7. april 1934. Om lag 3 millioner kubikkmeter stein raste ut i fjorden, og bølgene nådde på det meste 61 høydemeter opp på land. 40 mennesker omkom (NVE, u.å.-a). I Loen raste fjellskred fra Ramnefjellet ut i Lovatnet i 1905 og 1936. Flodbølgene gikk 40 og 74 høydemeter opp på land, og 61 og 73 mennesker omkom (NVE, u.å.-a). Flodbølger fra fjellskred står bak de største enkeltulykkene med skred i Norge. Mer om flodbølger og tsunamier står i kapitlet Jordskjelv og tsunamier som naturfare.

Scenario C er et større og dypere område i øvre flanke, med om lag 7,4 millioner kubikkmeter og årlig sannsynlighet 1/100. Scenario D er et mindre løsneområde i samme flanke, med om lag 2,4 millioner kubikkmeter og årlig sannsynlighet 1/200 (NVE, 2026b). Det største scenarioet NVE legger til grunn for beredskapen, scenario B, er ca. 9,7 millioner kubikkmeter, og samlet årlig sannsynlighet for skred fra Åknes er vurdert til ca. 1/60 (NVE, 2026c).

Mannen ligger på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune. Øvre del beveger seg om lag 2 cm/år, og volumet er opptil 20 millioner kubikkmeter. Et skred kan treffe noe bebyggelse, europaveg E136 og Raumabanen, og det kan demme opp Rauma. Bryter den demningen, kan flommen nedstrøms berøre opptil 1650 mennesker. Årlig sannsynlighet for et stort skred er vurdert til mellom 1/100 og 1/1000, og risikoen er vurdert som høy. Derfor overvåkes Mannen kontinuerlig (NVE, 2026a).

I 2014 ble et svært aktivt, lokalt parti påvist. Det fikk navnet Veslemannen og beveget seg mer enn 1 meter i året i 2014. Partiet raste ut 5. september 2019 (NVE, 2026a).

Hvordan kan vi forebygge og tilpasse oss?

Tre tiltak kan bedre stabiliteten i en leirskråning. Vi kan fjerne masse og senke terrenget på toppen, så trykket på massene under blir mindre. Vi kan fylle masse i bunnen, som motvekt. Vi kan erosjonssikre bekker og elver, så de ikke graver skråningen brattere (NGU, u.å.-c).

For skred i bratt terreng finnes det to slags kart. Aktsomhetskart er grove og i hovedsak landsdekkende. De er laget med GIS ut fra generelle regler for hvor skred kan løsne og hvor de kan havne. Typene er snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred, steinsprang og steinskred. Kvikkleire er ikke med i den listen. Kartene brukes i overordnet arealplanlegging. Skal det bygges innenfor et aktsomhetsområde, må faren utredes nærmere (NVE, 2020b).

En slik utredning viser den reelle faren som nominell årlig sannsynlighet, i et faresonekart (NVE, 2020b). For kvikkleire har NGU et kart over mulighet for marin leire. Det inngår i NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred (NGU, u.å.-c).

Hvor langt et skred kan gå, beregnes med modeller. En enkel modell er α-β-modellen fra NGI, som bygger på statistikk fra rundt 200 snøskred. Vinkelen β måler hvor bratt skredbanen er fra løsneområdet ned til punktet der terrenget blir slakere enn 10°. Ut fra β gir modellen vinkelen α fra toppen av skredet ned til det lengste utløpet, og dermed hvor langt ut i dalen skredet kan nå. Det første landsdekkende aktsomhetskartet for snøskred fra 2010 brukte denne modellen. Det nye kartet fra 2023 bruker i stedet en dynamisk modell som følger terrenget og tar hensyn til skog og lokalt klima (NVE, 2023b). Figuren viser hvordan utløpsområdet som modellen gir, blir til soner på kartet.

Jordskredvarselet på Varsom gjelder jordskred, sørpeskred og flomskred. Steinsprang, steinskred og kvikkleireskred inngår ikke. Ved fare for jord- og flomskred er det likevel økt fare for steinsprang som vannet utløser (Varsom, u.å.-b).

Grønt nivå er en normal situasjon, med generelt trygge forhold på regionalt nivå. Unntaket er styrtregn, som kan gi lokale jord- og flomskred der bygene treffer. Gult nivå kan inntreffe noen ganger per år og gi lokale problemer, mest på kjente utsatte steder. Varselet kan bli hevet. Oransje nivå er en sjelden situasjon som kan gi alvorlige skader, og som krever innsats fra beredskapen. Rødt nivå er en svært alvorlig og sjelden situasjon, med fare for liv og helse i utsatte områder (Varsom, u.å.-b).

Varselet er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Du skal gjøre egne vurderinger (Varsom, u.å.-a).

To vanlige misforståelser

1. All marin leire er kvikk. Det stemmer ikke. Kvikkleire dannes i lommer eller lag der saltet er vasket ut (NGU, u.å.-a).
2. Jordskredvarselet dekker også kvikkleire og steinsprang. De to typene inngår ikke i varselet. Grønt nivå sier derfor ikke at de er trygge (Varsom, u.å.-b).

Viktige begreper

Skred: Masse av fjell, stein, jord, leire og/eller snø som beveger seg ned en skråning.

Steinsprang: Én eller et fåtall blokker, inntil noen hundre kubikkmeter, som spretter, ruller eller sklir.

Steinskred: Større steinmasse, fra noen hundre til flere hundre tusen kubikkmeter. Blokkene knuses ofte på veien.

Fjellskred: Hundre tusen til flere millioner kubikkmeter stein i bevegelse.

Jordskred: Vannmettede løsmasser som glir ut i en bratt skråning, utenfor bekke- og elveløpet.

Flomskred: Raskt, flomlignende skred langs elve- og bekkeløp.

Marin leire: Leire avsatt på sjøbunnen i salt vann, med åpen korthusstruktur.

Kvikkleire: Marin leire der saltet er vasket ut, slik at bindingene er svekket. Overbelastet blir den flytende.

Korthusstruktur: Åpen pakking av leirpartikler, med mye vann i hulrommene. Saltvann holder strukturen.

Omrørt leire: Leire etter et kvikkleireskred, der partiklene ligger tettere.

Bakoverforplantende skred: Skred som sprer seg bakover fordi kanten mister støtten. Også kalt retrogressivt.

Aktsomhetskart: Grovt kart over mulige løsne- og utløpsområder, i hovedsak landsdekkende.

Faresonekart: Kart som viser nominell årlig sannsynlighet etter en nærmere utredning.

Utløpsmodell: Modell som beregner hvor langt et skred kan gå, for eksempel α-β-modellen.

Sammendrag

Test deg selv